Regler og vilkår
Ulike språk – ulike verdener?

Ulike språk – ulike verdener?

Jo flere språk man snakker, desto flere måter kan man se – og beskrive – verden på. Avhengig av for eksempel kultur og levemiljø har mennesker ulike behov når vi skal kommunisere med hverandre. Det er både spennende og tankevekkende å fundere over hvilken måte språket vårt påvirker verdensbildet vårt på.

Publisert 09.02.2015

Hundre typer snø?

Myten om at eskimoer har flere hundre ord for snø, er viden kjent. Men når det gjelder samene, er det faktisk ingen myte. For samer, og særlig reindriftssamer, som har levd i et miljø der snøen har en stor innvirkning på livet, er det naturlig at snøen og vinteren også får en sentral plass i språket. Våre behov for å kunne snakke om noe har en direkte innvirkning på ordforrådet vårt. Sammenlign med din egen fritidsinteresse: Hvis du tilbringer en stor del av fritiden i en stall, øker du på en naturlig måte ordforrådet ditt om hester. Det er ikke lenger nok å vite at hesten har man, hale og fire hover, du må kanskje også kjenne til ganasj, kodeledd og hase.

 

Kjærlighet på vietnamesisk

I romanen Ru av vietnamesisk-canadiske Kim Thuy lærer vi at vietnamesisk har ulike ord for ulike typer kjærlighet. Vil du uttrykke kjærlighet som ikke handler om forelskelse, kjærlighet av takknemlighet eller kanskje berusende kjærlighet? Kjærlighet mellom venner, foreldre eller elskende? Vårt norske Jeg elsker deg fungerer for både familie, venner og vår samlivspartner, mens de som snakker vietnamesisk, uttrykker følelsene sine med mer spesifikke ord.

De tre små ordene er kjent for å være uventet vanskelige å si – tror du at det blir lettere eller vanskeligere hvis betydningen blir litt mer begrenset? 

http://sekwa.se/bockerna/kim-thuy-ru/

 

Finnenes selvbilde bygd på sisu?

Språket påvirker hvordan vi ser på verden rundt oss, men hvordan er det med synet vårt på oss selv? Det finske ordet sisu er et sentralt begrep i den finske kulturen og identiteten – et begrep som nå også brukes på norsk, og som i Bokmålsordboka defineres som "iherdighet, innsatsvilje, utholdenhet". Et raskt søk på nettet henviser til de positive konnotasjonene som omgir ordet: Det finnes flere selskaper og varemerker som bærer navnet sisu. Kanskje kan finlenderen finne kraft i den finske sisu-arven – men kanskje kan det også føre til at motsatsen til sisuen ses på som svakhet. En egenskap som har en så sentral rolle i en kultur, blir et utgangspunkt for de kulturelle definisjonene av ”gode” og ”dårlige” egenskaper. Dette er også tydelig når man ser på hvilke konnotasjoner som henger sammen med ordet macho, avhengig av hvor i Europa man hører det.

 

En hel håndfull jordbær – akkurat passe mange

I en verden der tall ofte spiller en viktig rolle, er det vanskelig å tenke seg språket vårt uten regneord. Men noen mindre språk i Sør-Amerika, for eksempel Pirahã, mangler akkurat dette – de har i høyden ord for ett, to og tre, og ellers bruker de uttrykk som "en håndfull" eller "to hender". Siden vi lager ord for det vi har behov for å kommunisere om i hverdagen, kan det være verd å tenke over når vi trenger tallene. Hva slags liv ville vi levd hvis vi ikke hadde behov for å kunne uttrykke tall? Riktignok er det ikke alltid vi har lyst til å være nøyaktige på norsk heller – det omtrentlige målet "passe" fungerer jo helt utmerket i mange situasjoner.

 

Les mer om Pirahã i et intervju med språkforskeren Daniel Everett. Hans oppdagelser skapte turbulens og konflikter i lingvistverdenen.

Siste blogginnlegg

Informasjonskapsler, Kakor, Kekse, μπισκότα, galletas, keksit, keksi, печенье, 曲奇饼, cookies

Kjært barn har mange navn. Informasjonskapsler er små tekstfiler som lagres på din datamaskin/telefon. Ved hjelp av disse kan vi gjøre besøket ditt på nettsiden vår enda bedre. Hvis du fortsetter å bruke siden godkjenner du dette. Her kan du lese mer om informasjonskapsler og hvordan du fjerner dem