Regler og vilkår

I hodet på en tolk: Møt Vasvija på Semantix’ tolkesenter

Et mykt stemmesurr fyller det lyse kontorlandskapet. Det kunne vært hvilken som helst arbeidsplass, med den forskjellen at vi her aner ord og setninger på mange fremmede språk, deriblant arabisk, tigrinja, albansk og russisk. I båser bak lyddempende skjermbrett sitter kvinner og menn fra forskjellige deler av verden og tolker samtaler over telefon: politiavhør, legebesøk, samtaler mellom klienter og saksbehandlere ved sosialkontorer, arbeidsformidling og utlendingsmyndigheter.

Publisert 09.05.2016

Vi befinner oss på Semantix’ tolkesenter i Uppsala, og arbeidsdagen har akkurat startet. Her driver et førtitalls fast ansatte interntolker med fjerntolking over telefon eller via videotolkingsløsningen Tolkomat for Semantix’ mange kunder i offentlig sektor.

Innerst i et hjørne av lokalet finner vi den trivelige arbeidsplassen til Vasvija Smajic. Vasvija har jobbet som tolk i bosnisk, kroatisk og serbisk (forkortet BKS) i Semantix i to år. I denne ukens blogginnlegg forteller hun om hvordan det er å være tolk.

En lidenskapelig tolk

Dagens første oppdrag kommer fra politiet i Skåne. Telefonen ringer, og Vasvija svarer:

– Jeg heter Vasvija og er BKS-tolk for Semantix. Jeg har taushetsplikt, er upartisk og nøytral og tolker alt som blir sagt i jeg-form.

Presentasjonen nærmest renner ut av henne, først på morsmålet bosnisk og deretter på svensk (les mer om tolkens presentasjon og god tolkeskikk her). Deretter begynner samtalen, et kort møte med en saksøker. Vasvija veksler uanstrengt mellom språkene. Av og til ber hun om å få gjentatt eller tydeliggjort noe, slik at det ikke skal bli misforståelser eller feiltolkninger.

– Jeg har virkelig et lidenskapelig forhold til yrket mitt, sier Vasvija når hun er ferdig med tolkingen. Det er intenst og stiller krav til deg, ikke minst til at alt skal tolkes riktig. Det liker jeg! Og jeg lærer noe nytt om hvordan det svenske samfunnet fungerer, hver dag! Dessuten får jeg et kick av å kjenne at jeg hele tiden hjelper andre i jobben min.

Hvorfor ble du tolk?

– Et sted jeg jobbet tidligere, traff jeg en jente som var døvstum. Jeg ble mektig imponert over hvor godt hun klarte seg – minst like godt som alle de andre kollegene. Hun lærte meg litt tegnspråk, og tanken på at jeg kunne bli tegnspråktolk, ble født, forteller Vasvija.

På den tiden passet det ikke for Vasvija å begynne på en lang utdanning, men tanken på å bli tolk forsvant ikke. Noen år senere, ganske sent i yrkeskarrieren, bestemte hun seg for å si opp jobben. Hun var i ferd med å slite seg ut, både fysisk og psykisk. På arbeidsformidlingen så hun et oppslag om arbeidsmarkedskurs for kontakttolker.

– Jeg blir fortsatt helt opprømt bare av tanken! Dette ville jeg, så jeg brukte alle kortene jeg hadde på hånden og fortalte historien min for saksbehandleren. Jeg fikk ta en språktest og ble deretter tatt opp til utdanningen ved Wiks folkhögskola utenfor Uppsala. Det føltes som om det var dette jeg hadde ventet på, sier Vasvija, som kom til Sverige fra det krigsherjede Bosnia på begynnelsen av 1990-tallet.

Etter fullført tolkeutdanning jobbet hun en kort periode som frilanstolk før hun fikk nyss om Semantix’ nyåpnede tolkesenter. Tanken på å kunne jobbe heltid som tolk med fast lønn var forlokkende. Hun begynte i Semantix høsten 2013, og siden har hun vært her.

– Det er en kjempefin arbeidsplass, og jeg trives veldig godt! Jeg har stort utbytte av tolkekollegene mine – vi kan diskutere vanskelige tolkesituasjoner eller snakke om det hvis noe har gått galt under et oppdrag. Vi er hverandres lærere, sier Vasvija.

Hvordan vil du beskrive en god tolk?

– Først og fremst må du ha veldig gode kunnskaper i de språkene du tolker til og fra. Du må også ha et sterkt engasjement og evne til samspill, for tolking er jo nettopp et samspill mellom de ulike partene. Det gjelder å finne den riktige tonen for å kunne formidle hele budskapet som skal tolkes, forklarer Vasvija.

– Det hjelper også å ha opplevd en del i livet. Å selv en gang ha vært asylsøker er selvsagt en verdifull erfaring i slike tolkesituasjoner.

Lager sine egne ordlister

Vasvija går tilbake til arbeidet. Forrige tolkeøkt gikk raskere enn ventet, og derfor kan Vasvija ta en akuttsamtale fra politiet i Stockholm, som trenger en telefontolk til et avhør av en mistenkt. Hun forteller at hun alltid er litt spent før kunden ringer.

– Men så snart jeg får høre hva samtalen gjelder, forsvinner spenningen.

Hun tar notater hele tiden mens hun tolker. Hvis det dukker opp nye ord hun ikke kan, legger hun dem til på ordlisten sin. Eller rettere sagt ordlistene, for hun har en liste for hvert fagområde hun tolker innenfor.

– Her har jeg lister for forskjellige typer tolking innen helsesektoren, en for juss, en for tolking hos politiet, og så videre, sier Vasvija og viser oss et helt skap fullt av ordlister og notater som hun har samlet seg gjennom årene som tolk. I ledige stunder oppdaterer hun listene – og digitaliserer dem på datamaskinen.

Helt til slutt: Har du noen tips til fremtidige tolker?

– Vær engasjert og prøv hele tiden å utvikle deg. Ha respekt for oppdraget og tolkens rolle i samfunnet. Jobb med ordlistene dine og hold deg oppdatert, for eksempel ved å høre på nyheter hver dag, på alle språkene du tolker til og fra. Les aviser og bøker – ja, alt du kommer over. Og våg å kreve din plass: Krev respekt, akkurat som Zlatan!, sier Vasvija og ler før vi må avslutte intervjuet.

Nå ringer nemlig neste kunde, en lege fra et legekontor i Västerbotten.

Siste blogginnlegg

Informasjonskapsler, Kakor, Kekse, μπισκότα, galletas, keksit, keksi, печенье, 曲奇饼, cookies

Kjært barn har mange navn. Informasjonskapsler er små tekstfiler som lagres på din datamaskin/telefon. Ved hjelp av disse kan vi gjøre besøket ditt på nettsiden vår enda bedre. Hvis du fortsetter å bruke siden godkjenner du dette.

Her kan du lese mer om informasjonskapsler og hvordan du fjerner dem